
En engasjert familie

Å gi dem videre håndverket og de gamles hemmeligheter, der den viktigste er alltid å prioritere den kvaliteten som bare omsorg, visdom og tålmodighet kan gi.
Å lære dem at bitterheten sitter lenge igjen etter den tilsynelatende sødmen i et produkt som er laget for fort.
Å lære barna våre å elske naturen og forstå hvor viktig det er å respektere den.
Å lære dem at denne eiendommen er som et levende vesen der mennesket bare er ett av organene, på lik linje med jorden, plantene og dyrene, og at bare en perfekt økologisk, sosial og økonomisk symbiose kan sikre dens fremtid.
Forskerne kaller det biodynamikk.
For oss er det bare hverdagen.

En gang i tiden leste man på handelshøyskolene en bok med tittelen:
«In Search of Excellence» – jakten på det ypperste.
I over 30 år har Monsieur Jardin praktisert den hver dag, helt naturlig, uten engang å tenke over det.
Hans lidenskap for det perfekte arbeidet driver oss alle ved hans side og er grunnlaget for suksessen produktene våre har blant kjennere og store sommelierer over hele verden.
En vakker belønning, da, å se sønnen Frank ta opp stafettpinnen og føre vår lille bedrift mot en mer internasjonal fremtid.
Et fantastisk team
To familier forent av felles verdier

En lykkelig barndom

Jeg falt oppi den som liten, og gjennom hele oppveksten fikk jeg lære de små grepene som utgjorde forskjellen mellom en supermarkedscalvados og de eksepsjonelle årgangene foreldrene våre sparte til vi var gamle nok til å sette pris på dem.

Heldigvis skjønte foreldrene våre at de måtte begrense risikoen kraftig for at vi skulle tømme kjellerne uten å levne noe til barna og barnebarna våre.
Da vi var små, skjønte vi ikke hvorfor foreldrene brukte all sin tid på å beskjære de gamle epletrærne og plante nye i hundrevis.
De oppdro calvadosen sin slik de oppdro barna sine, med uendelig visdom og tålmodighet.
Senere, da de til 30-årsdagen min for første gang tappet en årgang destillert den dagen jeg ble født, forsto jeg hva man mente med det ypperste.
Nylig ble jeg bekymret: knapt hadde vi begynt å selge noen få flasker før jungeltelegrafen fikk kjennere fra hele verden til å dukke opp på Courménil. Alle ville reise hjem med flere eksemplarer av disse vidunderne.




På 70-tallet lanserte bestemoren vår med stort mot LA FRANCE DÉFIGURÉE, det første TV-programmet viet vern av miljøet i vårt praktfulle land.
En pionerfamilie
innen miljøvern
50 år senere holder hun fortsatt øye med kvaliteten på fruktene og urtene vi bruker i likørene våre!

130 år med en familie som elsker planter
I 1893, ved den internasjonale konkurransen i Chicago, vant min tipp-tipp-oldemor den første i en lang rekke medaljer for familien.
130 år og 7 generasjoner senere sørger vi fortsatt for å føre videre hennes verdier om tradisjon og kvalitet.
Det var med de samme verdiene at Laure, min bestemors mor, laget en kastanjelikør på Korsika.
Den var så deilig at vi har tatt opp igjen oppskriften hennes som en hyllest til henne.
Som i gamle dager rister vi kastanjene over vedfyring før de trekker i alkohol i flere år. Men denne gangen, siden vi er normanniske, tilsetter vi fantastiske calvados-årganger!




Mer nylig, det vil si for 100 år siden, utviklet oldeforeldrene mine sammen med sin apotekerprest, abbé Blanc, en urtesirup som var så gunstig for helsen at apotekerne – som senere ble farmasøyter – solgte millioner av flasker.
Det er til ære for dem at vi har tatt opp igjen urteoppskriften de overleverte hemmelighetene til.
Men siden vi våget å tilsette alkohol – vi er tross alt destillatører – snudde den gode gamle abbeden seg i graven og ropte SACRILÈGE – helligbrøde!
Et perfekt merkenavn for denne likøren!

Historien om SACRILÈGE



Himmelen er øverste etasje i familiens hus.
Til alle våre besteforeldre som hviler i jorden på Courménil
Den tar imot dere med all den kjærlighet og takknemlighet som en jord, gjennom sine frukter, kan vise dem som i likhet med dere har dyrket den uten å spare på kreftene.
Nå er det ikke lenger dere som bøyer dere over denne jorden, det er den som bøyer seg i ærbødighet for dere.
Vi tror at døden er et fravær, mens den egentlig er et stille nærvær.

En lidenskap gitt videre i generasjoner






Alle får sin egen tønne, men dere må ta et bilde foran den én gang i året og vente til dere er 18 år før dere kan begynne å smake på fruktene.
Å falle oppi den som liten er ingen garanti, men det hjelper betraktelig – særlig siden det er ganske hyggelig å skape gode produkter.

Da vi overtok familiebedriften, ble vi slått av synet av gamle destillasjonsapparater, frukthager og bønder som fortsatt arbeidet med tradisjonelle metoder.
I en verden der alt går for fort, ville vi bevare vanen med å leve i naturens rytme, med dens langsomhet, dens luner og dens eldgamle tradisjoner.







